Livet på gata er grusomt nok. Hjemløse dyr lider av sult, mangel på husly og rent vann, og fare fra møtende trafikk når de krysser travle gater for å finne mat. Det er utmattende og nådeløst. I mange deler av verden florerer herreløse dyr. Det er ikke mulig å huse dem alle, men mange organisasjoner, som Animal Aid, gjør alt de kan for å hjelpe så mange dyr som mulig.
Redningsgruppen mottok en telefon om en hund som hadde alvorlig skabb. Mange er alltid utfordrende å behandle, men tilfellet hennes var så omfattende at hun hadde mistet all pelsen, noe som gjorde henne utsatt for sekundære hudinfeksjoner, parasitter og potensiell solbrenthet som kan være dødelig. Animal Aid sendte ut frivillige for å hjelpe hunden. Hun tok godt imot den frivilliges godbiter fordi hun forståelig nok sultet, men hun hadde ingen intensjoner om å bli hentet og tatt bort.
Hunden var ikke bare på vakt mot mennesker. Hun hadde god grunn til å bli på gata. Hun var en nybakt mor og babyene hennes var avhengige av henne. Det krevde mye lokking og mye hundegodbiter, men den frivillige var endelig i stand til å komme nær nok til mamma til å hente henne. Nå var det på tide å finne valpene hennes.
En av mammas valper så bra ut, men den andre babyen, de kalte Coco, var i dårlig form. Hun led også av skabb. Øynene hennes så heller ikke bra ut. Hun virket svak og forvirret. Den frivillige hentet valpen og brakte henne til moren. De ville bringe begge hundene inn til redningssentralen sammen.
Mamma ble satt på eksamensbordet. Den stakkars kroppen hennes var full av skabb. Hun trengte aktuell antibiotisk salve og daglige medisinerte bad. De håpet at hun med deres flid og gode ernæring ville komme seg til fulle. Mamma var redd, men det medisinske teamet gjorde sitt beste for å berolige henne.
Coco ble deretter undersøkt. Den lille valpen bekymret det medisinske teamet. Hun var sløv og undervektig. De ga Coco mye trygghet og kjærlighet, og brukte deretter den aktuelle behandlingen på huden hennes også. Hun ville også trenge daglige medisinske bad. Heldigvis kunne mor og baby forbli på redningssentralen sammen til de ble friske.
Når hundene var kommet til rette, var det tid for deres første måltid. Mamma og Coco var ikke vant til å være innesperret i en kennel eller samhandle med mennesker i denne egenskapen. Da en frivillig kom inn med en stor skål med mat, ble hundene litt bekymret i begynnelsen. Men når den frivillige knelte ned og viste dem at hun bare hadde de beste intensjoner (og en deilig skål med mat!), kom hundene bort og begynte å spise. Det varmet alles hjerter.
Selv om hundene var trygge, var de i et merkelig miljø. Coco så liten og så skjør, koset seg til moren sin hver sjanse hun fikk. Hun var bare i stand til å sove gjemt i morens kropp. Det var en vakker ting å se. Båndet deres var så åpenbart og så rent.
Etter et par uker med flittig behandling, forbedret Coco og hennes mor seg drastisk. Coco hadde til og med energien til å spille, og det gjorde mamma litt gal. Det søteste skjedde deretter, og de frivillige var i ærefrykt. Coco så nøye på moren sin og imiterte alt hun gjorde. Hvis mamma klødde seg i øret, så gjorde Coco det også. Hvis mamma satte seg ned for å klø, så gjorde Coco det også. Coco tok ikke blikket bort fra moren, og det var helt bedårende.
For å se hva som skjer med Momma og Coco, sjekk ut videoen nedenfor. Vi er evig takknemlige for Animal Aid og alt de gjør for samfunnet. Vi innser at det er flere streife enn de kan håndtere, men de gjør så godt de kan!
freestar
Se videoen: