Det er vår plikt overfor kjæledyrene våre, uansett omstendigheter, å gi dem kjærlighet, komfort, tilstrekkelig ernæring og medisinsk behandling. Dette er ikke en valgfri ting, men det er mange mennesker der ute som forsømmer familiemedlemmene sine. Når gode mennesker endelig griper inn, det er da vi kan feire, skriver ilovemydogsomuch
En liten hund hadde levd en smertefull tilværelse. Han hadde skabb og sekundære hudinfeksjoner som ikke ble behandlet i lang tid. Fordi han hadde hår i stedet for pels, gjorde dette bare situasjonen hans verre og forårsaket massiv mattering på de stedene han ikke mistet håret. Den stakkars kroppen hans var så ukomfortabel.
Eierne hans gjorde ingenting for å hjelpe ham. De gjemte ham i hagen sin og gjorde så lite for ham som mulig. Det gale er at de hadde masse penger til å behandle ham! Til slutt hørte en nabo hunden gråte og gikk inn for å hjelpe. Til å begynne med kjempet hundeeierne mot naboen, og argumenterte for at hunden ville klare seg helt alene, men det godtok ikke naboen. Hun tok med seg mannen sin, og de to fortalte, med noen passende ord, familien rett ut at de misbrukte hunden sin.
Den egoistiske familien overleverte til slutt hunden. Den stakkars gutten så slått ut. Hudinfeksjonene hans var så ille at hele kroppen hans var svak. De snille naboene hadde ikke så mye penger så de lånte en rusten kasse av en venn. De kjørte hunden over til en nærliggende veterinærklinikk. Hunden var redd, men han slo seg til slutt til ro når han skjønte at disse menneskene var der for å hjelpe ham!
Veterinæren og hans ansatte var glade for at hunden ble hentet inn fordi han sårt trengte hjelp. Den første oppgaven var å barbere det gjenværende håret av kroppen hans slik at de kunne behandle huden hans så grundig som mulig. De ga ham en IV med væske og smertestillende medisiner, samt antibiotika. Hunden var så modig!
Han ville trenge daglige medisinske bad og aktuell antibiotikakrem samt orale antibiotika. Når infeksjonene var under kontroll, ville han føle seg så mye bedre. Fordi han nå var hårløs, sørget de for at han hadde små skjorter for å holde ham god og varm. Han viste dem alle hvor mye bedre han hadde det da han fornøyd spiste sitt første måltid. NAM!
Mens hunden ble igjen på veterinærklinikken for behandling, sjekket de snille naboene som brakte ham inn hver eneste dag. De elsket allerede hunden og fortalte veterinæren og hans stab at når han var medisinsk godkjent, ville de offisielt adoptere ham og bringe ham hjem. Veterinæren sørget for å la hundens tidligere eiere få vite at denne valpen IKKE ville komme tilbake til dem.
Adopsjonen ble godkjent og innen noen få uker var hunden frisk nok til å dra til sitt nye evige hjem hos en familie som hadde til hensikt å ta godt vare på ham. De hadde andre hunder og alle kom perfekt overens. Vi er så glade for at disse snille menneskene grep inn da de gjorde det!
Kilde: ilovemydogsomuch.tv